Hei! Skal du begynne her?

Avslutningstale VG3 av Thea Kristine Refsdal

En junidag for tre år siden satt foreldrene mine og jeg i bilen på vei til et møte på Steinerskolen. Jeg ble med på møtet kun for at foreldrene mine skulle slutte å mase på meg om videregående. Jeg visste ingenting om skolen, og var ikke interessert i å vite noe om den heller.

Sommeravslutting 2016 - Videregående Steinerskole på HedemarkenLite visste jeg at dette møtet denne dagen skulle ha stor betydning for de kommende tre årene i livet mitt. Allerede da vi kjørte inn på skoleplassen fikk jeg en helt spesiell følelse. Bare solsikkene og de fargerike blomstene i rundkjøringen var så herlig. Mer innbydende innkjørsel til en skole skal man lete lenge etter. Masse trær rundt omkring, og de koselige bygningene i ulike farger. Nesten ikke en eneste rett vinkel. Hele plassen virket som et svært vennlig sted. Jeg følte meg hjemme.

Mens vi stod på elev-kjøkkenet i videregående-bygget og ventet på lærerne, snakket vi om hvor kult det var at elevene hadde et eget kjøkken, og hvor koselig det var med alle tegninger og malerier som hang over alt på veggene. Plutselig stilte en gruppe elever seg rundt oss, og spurte: «Hei! Skal du begynne her?»

«Ja,» ramlet det ut av meg før jeg fikk tenkt meg om. Vi hadde ikke hatt møtet med lærerne en gang, og her stod jeg, med egentlig null motivasjon, og svarte «ja» til å begynne på en skole jeg ikke visste noe særlig om.

Et par måneder seinere satt jeg der i klasserommet til 1. videregående. Et klasserom hvor man på den ene siden ser barn som leker, og på den andre siden har den utsikten over Vikingskipet og Mjøsa. Bedre blir det ikke. Og straks begynte fagene. Det første som slo meg var at lærerne her er så engasjerte. De har så lyst til å lære bort, og finner glede i å lære bort. Det er et kjennetegn ved denne skolen. Da er det jo lettere for elevene å finne glede i å lære (for det meste i hvert fall). For en som kommer «utenfra» er det ingen selvfølge å ha så gode pedagoger. Måten å lære på her, med perioder, silkebøker og fokuset på å skape, var helt ny for meg, og jeg ble overrasket over hvor mye lettere det har vært å lære her enn det jeg har vært vandt til tidligere.

Det å komme til en videregående skole hvor man spiller ball og har quiz på begynnelsen av dagen, spiller skuespill og har håndverk med ordentlig utstyr, fordi skolen har valgt å legge penger i det… Slik hadde jeg ikke sett for meg at man kunne få studiekompetanse.

Takket være møtet på Steinerskolen den junidagen for tre år siden, har jeg fått så mye mer enn bare en studiekompetanse. Jeg har opplevd en herlig klasse, flotte turer, spennende årsoppgave, å lage bomber i kjemien, og det er ikke alle som kan si at de har bundet sin egen bok, eller laget en marionette-dukke. Dette er bare for å nevne noe!